Hovedforskjell: Syrer og baser er to typer av etsende stoffer. Ethvert stoff med en pH-verdi mellom 0 og 7 betraktes som sur, mens en pH-verdi på 7 til 14 er en base. Syrer er ioniske forbindelser som brytes fra hverandre i vann for å danne et hydrogen ion (H +). Joniske forbindelser er en forbindelse med positiv eller negativ ladning. Baser, derimot, er ioniske forbindelser som brytes fra hverandre for å danne et negativt ladet hydroksid ion (OH-) i vann.
Alle kjemiske forbindelser har en pH-verdi. PH-skalaen varierer fra 0 til 14. Det er målet for konsentrasjon av hydrogenioner i en løsning. Ethvert stoff over nøytral pH betraktes som en base, mens ethvert stoff under nøytral pH betraktes som en syre. Den nøytrale pH er pH i rent vann, dvs. 7. Så, noe stoff med en pH-verdi mellom 0 og 7 betraktes som sur, mens en pH-verdi på 7 til 14 er en base.
Syrer er ioniske forbindelser som brytes fra hverandre i vann for å danne et hydrogen ion (H +). Joniske forbindelser er en forbindelse med positiv eller negativ ladning. Baser, derimot, er ioniske forbindelser som brytes fra hverandre for å danne et negativt ladet hydroksid ion (OH-) i vann. Styrken av en syre eller base bestemmes på grunnlag av hvor mange av deres respektive ioner de frigjør; Jo flere ioner, desto sterkere er de.
Videre, hvis syrer og baser med samme styrke er kombinert, har de en tendens til å produsere et salt og vann. For eksempel: HCl (syre) + NaOh (base) = NaCl (husholdningssalt) + H2O (vann)
Kjennetegn på syrer:
- smak sur når de spises
- kan stikke huden når de blir rørt
- kan korrodere (eller spise bort ved) metaller og hud
- kan brukes som en reaktant under elektrolyse på grunn av tilstedeværelsen av mobile ioner
- snu blå rødmus
- er studert i kjemi og biologi
- skru på rød eller oransje på universell indikator
Syrer kan klassifiseres i:
- Sterke syrer - de vanligste er svovelsyre, salpetersyre og saltsyre (H2SO4, HNO3 og HCl, henholdsvis).
- Noen konsentrerte svake syrer, for eksempel maursyre og eddiksyre
- Sterke Lewis-syrer som vannfritt aluminiumklorid og bortrifluorid
- Lewis syrer med spesifikk reaktivitet, for eksempel løsninger av sinkklorid
- Ekstremt sterke syrer (superacider)
- Bitter smak (i motsetning til sur smak av syrer)
- Slankete eller såpete følelser på fingrene
- Mange baser reagerer med syrer og utfelles salter.
- Sterke baser kan reagere voldsomt med syrer. Et syreutslipp kan sikkert nøytraliseres ved bruk av en mild base.
- Baser blir rødblå litmus papir blå
- Baser er stoffer som inneholder metalloksyder eller -hydroksider
- Baser som er oppløselige i vannformige alkalier (oppløselige baser)
Baser kan klassifiseres i:
- Caustics eller alkalier, som natriumhydroksyd (NaOH) og kaliumhydroksyd (KOH)
- Alkalimetaller i metallformen (f.eks. Elementær natrium) og hydrider av alkali- og jordalkalimetaller, som natriumhydrid, fungerer som sterke baser og hydrat for å gi kaustiske stoffer
- Ekstremt sterke baser (superbaser) som alkoksider, metallamider (f.eks. Natriumamid) og organometalliske baser som butyllitium
- Noen konsentrerte svake baser, som ammoniakk når de er vannfrie eller i en konsentrert løsning
Syre | Utgangspunkt | |
Arrhenius Definisjon | En syre er en hvilken som helst kjemisk forbindelse som når den oppløses i vann gir en løsning med en hydrogenjonaktivitet større enn i rent vann. | En base er en vandig substans som kan akseptere hydrogenioner. |
Bronstead Lowry Definisjon | En syre er et stoff som donerer en proton. | En base er et hvilket som helst stoff som aksepterer en proton. |
PH verdi | Mindre enn 7, 0 | Større enn 7, 0 |
Litmus papir | Blå litmus papir blir rødt | rødt litmus papir blir blått |
Phenolphthalein | Blir fargeløs | Gjør løsningen rosa |
Dissociation (i vann) | Syrer frie hydrogenioner (H +) når de blandes med vann. | Baserer frie hydroksidioner (OH-) når de blandes med vann. |
Kjemisk formel | En syre har en kjemisk formel med H i begynnelsen av den. For eksempel, HCI (saltsyre). Det er ett unntak fra sin regel, CH3COOH = Eddiksyre (eddik). | En base har en kjemisk formel med OH på slutten av den. For eksempel, NaOH (natriumhydroksid). |