Hovedforskjell: En biografi er en detaljert, ikke-fiktiv redegjørelse for andres liv. Det er en oversikt over personens liv, inkludert de grunnleggende fakta som utdanning, arbeid, relasjoner og død og personens erfaringer med disse hendelsene. En selvbiografi er en biografi som er skrevet av emnet selv.
En biografi er skrevet av en annen person; forfatteren avbilder hendelsene i fagets liv. En selvbiografi er en biografi som er skrevet av emnet selv. Det er akkurat som en biografi og inkorporerer alle elementene i en biografi. Den eneste måten det adskiller seg fra en biografi er at i stedet for å bli skrevet av en tredje personforfatter, er det skrevet av emnet selv. Den "auto" i selvbiografi betyr "selv". Derfor er en selvbiografi en selvbiografi. Faget kan eller ikke har brukt hjelp av en spøkelsesforfatter til å skrive selvbiografien. En spøkelsesforfatter hjelper en person til å skrive et arbeid, men er ofte uaccreditert for det.
Biografier og selvbiografier fokuserer på all viktig informasjon i fagets liv, inkludert fødsel, ungdom, voksenliv, utdanning, karriere og død. Men hvis arbeidet fokuserer på bare ett aspekt av livet, eller på en bestemt hendelse, i motsetning til å omfatte hele livet av motivet, kalles det som et memoir. Biografier og selvbiografier er ment å gi panoramautsikt over hele livet. Et memoir kan også være biografisk eller selvbiografisk.
En biografi kan være autorisert eller uautorisert. En autorisert biografi er skrevet med tillatelse og inngang til emnet. En uautorisert biografi er skrevet uten tillatelse eller inngang til emnet. Derfor kan en uautorisert biografi være tilbøyelig til å inneholde feil, da informasjonen kanskje ikke er riktig, og motivet trenger ikke å gi riktig informasjon. En selvbiografi trenger imidlertid ikke å være autorisert eller uautorisert, da emnet skriver om sitt eget liv, krever han ikke tillatelse.
Det er ulike fordeler for å skrive en biografi over en selvbiografi og omvendt. Å ha en biograf skrive deg historien er å foretrekke som forfatteren er en profesjonell forfatter og hans skriving vil være mer verdig enn en amatør. Også biografier har en tendens til å opprettholde en mer objektiv tone enn selvbiografier, så leseren er mer sannsynlig å få en historie fra flere vinkler, i stedet for å være rettet mot fagets syn. Videre bruker biografer ofte år på å studere sine fag. Dette gir dem mulighet til å gi innsikt i fagets motivasjoner og sammenhenger samt hendelsene.
En fordel ved å skrive en selvbiografi er imidlertid at emnet vil få mer innsikt i historien og hendelsene enn en biograf, ettersom emnet har levd gjennom det. Tross alt, hvem vet mer om emnet og fagets livshendelser enn selve subjektet? En selvbiografi kan være en mye mer intim og avslørende enn en biografi på grunn av fagets egen innsikt.