Nøkkelforskjell : I databasesystemer som SQL Server, Char og Varchar er begge datatyper, hvor karakter faktisk refererer til karakter og Varchar refererer til variabel karakter. De begge brukes til å lagre strengverdier med maksimal lengde på 8 000 tegn. Lagringsstørrelsen på char er den samme som deklarert, mens scenen Sixe av Varchar avhenger av bytes av de faktiske dataene som er oppgitt.

Char er en datatype med fast lengde, hvor Varchar er en datatype med variabel lengde. Når du bruker char, bruker den bare de mange bytesene til å lagre data som nevnes ved å definere en char-verdi. For eksempel vil char (7) ta bare 7 byte for å lagre data. Det er viktig å nevne at denne tilstanden også inneholder plass. På den annen side tar en Varchar variabel plass, noe som betyr at det tar bare så mye plass som den faktiske verdien som er oppgitt som dataene for Varchar datatype.

Varchar tar 1 eller 2 byte ekstra i tillegg til 1 byte per tegn. Disse tilleggsbytene brukes til å holde informasjon om lengden. Begge er også brukt på samme måte for å introdusere et element. Det er alltid foretrukket å bruke karbon når dataene som er oppgitt i en kolonne, sannsynligvis vil være av samme størrelse som det forventes å bli oppgitt.

La oss ta et eksempel - hvis en Char-data er deklarert på en måte: erklære test Char (20), og test = "testing", så vil testen oppta de første 7 bytes og resten vil bli fylt med tomme data. På den annen side, dersom en Varchar-data er deklarert på en måte: erklær test Varchar (20), og test = "testing", da vil det oppta bare 7 + 2 byte.

Char bør brukes når lengden på variabelen er kjent, mens Varchar bare skal brukes når lengden er ukjent. Char er raskere enn Varchar, da Varchar-systemet bruker litt tid til å oppdage tiden for å finne ut enden av strengen. På den annen side er denne tiden ikke bortkastet i Char.

Sammenligning mellom Char og Varchar:

	Char	varchar
Fullstendig format	Karakter	Variabel karakter (i kontekst til karakter av variabel lengde)
Betydning	Brukes til å lagre ikke-Unicode-strengdata med fast lengde	Brukes til å lagre ikke-Unicode-strengdata med variabel lengde
Byte brukes til lagring	1 byte per tegn	1 byte per tegn og 1 eller 2 byte tillegg for å holde lengdeinformasjon
applikasjon	Brukes til lagring av data som Telefonnummer, etc. (dataoppføringer er konsistente.)	Brukes til lagring av data som adresse (dataoppføringer varierer i stor grad)
Tilstand: Inndatastreng mindre enn deklarerte byte	Plassen uten noe tegn vil bli polstret med mellomromstegn	Plassen uten noe tegn vil ikke være polstret med noen av tegnene
Tilstand: Inntast streng mer enn deklarerte byte	Strengen blir avkortet til deklarerte byte	Strengen blir avkortet til deklarerte byte.