Hovedforskjell: Kode lov er en systematisk og omfattende skriftlig lovoppstilling av et bestemt lovsområde når koden ble vedtatt og kodifisert. Enkelt sagt er kode loven i utgangspunktet en systematisk liste over lover som er kodifisert og kan håndheves ved lov. Denne typen lovsystem er en del av nesten alle juridiske systemer, inkludert vanlige rettssystemer og sivilrettesystemer. Rettssak er i utgangspunktet et annet navn av felles lov og prejudikat. Felles lovgivning er lover som er etablert som følge av beslutninger fra eldre rettssaker. Disse lovene er utviklet basert på hva dommeren regjerer i ett tilfelle, som da gjelder for alle andre tilfeller med lignende scenario. Dommerne har frihet til å tolke og tilpasse loven avhengig av situasjonen på den tiden.
Lover spiller en viktig rolle i samfunnet. Tenk deg en verden uten lover, det ville være fullstendig kaos. Folk ville gjøre som de ville, og det ville ikke være noen konsekvenser. Derfor ble det opprettet lover for å sikre at alle har en streng moralsk kode som de må følge. Visse ting som å stjele og drepe er ikke riktige. Lovene sikrer også at folk som ikke overholder lovene må betale for deres forbrytelser, og at ingen kriminelle er over loven, uansett hva deres sosiale status er. Kode lov og rettspraksis er to typer lover som ofte er forvirrende for mange mennesker som ikke er godt kjent med loven. Kode lover er vanligvis lover som er systematisk skrevet ned, mens sakslover er lover som er etablert på grunn av beslutninger annonsert i et rettsrom.
Kode lovsystemer har eksistert siden antikken, med flertallet av land som regel følger kodesystemene. De eldste kompilerte kodene er den sumeriske koden for Ur-Nammu og den babylonske koden for Hammurab, henholdsvis henholdsvis 2100-2050 f.Kr. og 1760 f.Kr. Andre lignende koder på andre steder har fulgt med de tolv tablettene, Tang-koden osv. I mange vanlige land spiller kodene en annen rolle enn å være unntaket i stedet for regelen. Mange forskjellige stater i forskjellige land har lov til å vedta egne koder, men forsøk på å skape ensartede regler er fortsatt i gang. Det finnes to typer populære koder: Sivil kode og kriminell kode. Sivilkodeksen er kjernen i sivilrettesystemet og dekker hele privatrettens system. I vanlige lovsystemer omfatter lovene ofte en liten mengde vanlige lover og vedtekter. En kriminell kode utarbeider en liste over kriminelle aktiviteter og straffen for den aktuelle kriminelle aktiviteten. Kriminalkodene har en tendens til å bygge opp juridiske systemer rundt koder og prinsipper og anvende dem fra sak til sak, og endres avhengig av saken.
Hovedansvarlig for dette systemet er at lignende saker med lignende fakta og problemstillinger ikke bør behandles annerledes. Hvis det er en tvist mellom lovene, ser myndigheten eller prejudikatet til tidligere saker og må gi den samme resonnementet og avgjørelsen som ble gitt i det første tilfellet. Loven kan også endres og utvikles basert på omstendighetene. Dommerne har også myndighet til å lage nye lover eller endre og tolke eldre lover. Når loven har blitt endret eller endret i det pågående tilfellet, vil loven da kunne håndheves i alle andre tilfeller fremover med lignende bevis og situasjoner. Mange land lever i vanlige lovsystemer eller blandede systemer.