Hovedforskjell: Kommunisme refererer til et økonomisk og politisk system som har som mål å distribuere ressurser til hver person etter behov. Demokrati er en form for regjering hvor alle borgere har like rett til å velge sine tjenestemenn.

Kommunisme og demokrati er ideologiske prinsipper. De er forskjellige i deres tro på hvordan et land skal kjøres. Kommunisme er et økonomisk system som holder samfunnet og samfunnet som den primære interessen, mens demokrati er en form for regjering hvor alle berettigede borgere har en lik say i sosiale, økonomiske og kulturelle beslutninger. Borgere stemmer for å velge representanter som vil løpe og ta de harde beslutningene fra regjeringen.

Ordet kommunisme kommer fra det latinske ordet "communis", som betyr "delt" eller "tilhører alle". Det er ideen om et fritt samfunn uten splittelse eller fremmedgjøring, der folk er fri fra undertrykkelse og knapphet. Ifølge dictionary.com er det definisjonen av kommunisme at det er en teori eller et system for sosial organisasjon basert på holdingen av all eiendom i fellesskap, at eierskapet tilskrives samfunnet som helhet eller til staten. Kommunisme er et system av sosial organisasjon der all økonomisk og sosial aktivitet styres av en totalitær stat dominert av et enkelt og selvstendende politisk parti.

Begrepet demokrati kommer fra gresk: dēmokratía, som står for folks regel. Ifølge dictionary.com er demokrati en type regjering av folket; en form for regjering hvor den øverste makt er lokalisert i folket og utøves direkte av dem eller av deres valgte agenter under et fritt valgsystem. Det kan være en stat som har en slik form for regjering: USA og Canada er demokratier. Det er en tilstand av samfunn preget av formell likestilling av rettigheter og privilegier. Den har politisk eller sosial likestilling; en demokratisk ånd.

Hovedforskjellen er at kommunismen opplever at sentraliserte organisasjoner skal forvalte økonomien for å få statsløshet og klasseløshet, dvs. alle vil være likeverdige. Kommunismen tror på å oppnå klasseløshet ved å sette en stopper for kapitalisme og privat eierskap. Det står at alt, inkludert eiendommer, fabrikker mv, skal eies av staten, mens arbeidet og fortjenesten skal deles likt mellom folket av staten. Alle skal ha lik tilgang til arbeid, ly, mat osv.

Demokrati anerkjenner derimot at vi ikke kan bli kvitt klasseløshet. Det fremmer individets rett til å eie eiendom og produksjonsmidler. Den støtter kapitalisme, hvor enkeltpersoner kan åpne og drive egne virksomheter. I et demokrati er hver person like, og de har rett til å arbeide for å støtte seg selv og å bevege seg opp eller ned i den sosiale stigen.

Demokrati støtter og fremmer også ideen om fri politisk uttrykk, ytringsfrihet og pressfrihet, blant like rettighet for borgerne. Alle er like i lovens og regjeringenes øyne. Det tillater kvalifiserte borgere å ha en lik say i avgjørelsene, herunder forslag, utvikling og opprettelse av lover som påvirker deres liv. Borgere kan enten gjøre dette direkte eller gjennom valgte representanter.

Det finnes ulike typer demokratier:

• Direkte demokrati - der borgere har direkte og aktiv deltakelse i myndighetens beslutningsprosesser.
• Representativt demokrati - Borgere forblir suveren makt, men politisk makt utøves indirekte gjennom valgte representanter.
• Parlamentarisk demokrati - et representativt demokrati hvor regjeringen er utnevnt av representanter.
• Presidentdemokrati - publikum velger presidenten gjennom frie og rettferdige valg. Presidenten fungerer som både statsoverhode og regjeringshode som styrer de fleste utøvende myndigheter. Presidenten tjener for en bestemt periode og kan ikke overstige den tiden.
• Konstitusjonelt demokrati - et representativt demokrati der de valgte representanternes evne til å utøve beslutningsstyrke er underlagt retsstatsprinsippet, og vanligvis styrkes av en konstitusjon.
• Hybrid demokratier eller semi-direkte demokratier - som kombinerer elementer av representativt demokrati og direkte demokrati.

Det eneste problemet er at i den virkelige verden blir ideologiene forvrengt. I moderne terminologi har kommunismen blitt synonymt med en oligarki. I et oligarki styres alt av en elite få. I moderne kommunistiske regimer kommer en person eller en part til makten og statspolitikkene blir kontrollert av disse kommunistiske partiene. De gjør de kommunistiske regimene til diktaturer.

Noen eksempler på moderne kommunistiske regimer inkluderer Den sosialistiske republikken Vietnam, Folkerepublikken Kina (Kina), Nord-Korea, Sovjetunionen, Kuba, Kambodsja og Laos.

De fleste moderne demokratier er enten en type representativt demokrati eller et hybriddemokrati. Demokratier skal være en type regjering som står i kontrast til regjeringsformer hvor makt enten holdes av en, det vil si et monarki, eller hvor makt holdes av et lite antall individer, dvs. oligarki eller aristokrati. Imidlertid begynner de valgte representantene å misbruke sin makt og ta over regjeringen, som deretter begynner å ligne oligarkiet eller aristokratiet.

Democracy Index 2011 kategoriserte følgende land som fulle demokratier: Norge, Island, Danmark, Sverige, New Zealand, Australia, Sveits, Canada, Finland, Nederland, Luxembourg, Irland, Østerrike, Tyskland, Malta, Tsjekkia, Uruguay, Storbritannia, USA, Costa Rica, Japan, Sør-Korea, Belgia, Mauritius og Spania.

Følgende land ble kategorisert som feilaktige demokratier: Argentina, Benin, Botswana, Brasil, Bulgaria, Kapp Verde, Chile, Colombia, Kroatia, Kypros, Den dominikanske republikk, El Salvador, Estland, Frankrike, Ghana, Hellas, Guyana, Ungarn, Indonesia, Israel, Italia, Jamaica, Latvia, Lesotho, Litauen, Makedonia, Malaysia, Mali, India, Mexico, Moldova, Mongolia, Montenegro, Namibia, Panama, Papua Ny Guinea, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Sør-Afrika, Sri Lanka, Surinam, Taiwan, Thailand, Timor-Leste, Trinidad og Tobago, Zambia.

En sammenligning mellom kommunisme og demokrati:

	Kommunisme	Demokrati
Definisjon	En teori eller et system av sosial organisasjon basert på å holde fast all eiendom i fellesskap, med faktisk eierskap tilskrevet samfunnet eller staten	Et system av regjeringen av hele befolkningen eller alle kvalifiserte medlemmer av en stat, typisk via valgte representanter
Tro	Arbeid og fortjeneste er like fordelt	Alle har en like rett og si i alle saker
Politisk system	Alle driver regjeringen. Moderne kommunisme: En diktator eller et politisk parti kontrollerer alt	Regjeringen består av tjenestemenn valgt av folket
Sosial struktur	Klasseløshet og statsløshet	Det er klasser, de rike, middelklassen, på grunn av kapitalismen. Men kapitalismen tillater folk å flytte mellom klasser.
Økonomisk system	Regjeringen fordeler rikdom, varer og fortjeneste blant folket, da alt er eid av regjeringen, har det rett til å distribuere.	Kapitalistiske - alle arbeider og tjener for å oppfylle deres behov.
Valg	Alle valg, inkludert utdanning, religion, sysselsetting og ekteskap, kontrollert av staten	Tillatt innen lovlige grenser
Privat eiendom	Alt er eid av regjeringen	Folk kan eie boliger, eiendom og fabrikker mv.
Religion	Ingen behov for religion å bli praktisert.	Frihet til å øve sin egen religion
Praktisk anvendelse	Warped, regjeringen har total kontroll, distribuerer ikke profitt, ingen fungerer, da det ikke er noe incitament til å jobbe. Hvis en borger går igjen regjeringen, kan de bli fengslet.	Borgere stemmer for å velge tjenestemenn: Stemme kan være skjev. Valgt tjenestemenn misbruk makt. Majoriteten undertrykker minoriteten.