Hovedforskjell: Første inn, Første ut (FIFO) er et begrep som refererer til bruk som ble lagt først. Last In, First Out (LIFO) er et begrep som brukes til å referere til det som ble lagt til sist, brukes først.
First In, First Out (FIFO) er et begrep som refererer til bruk som ble lagt først. La oss for eksempel anta at en bunke skuffer blir satt på gulvet. De eldre skuffene er stablet på bunnen mens de nyere skuffene er stablet på toppen. Nå, når vi jobber med FIFO, vil den siste skuffen som kom først, brukes først. Brettene blir brukt på samme måte som brettene ble stablet. FIFO brukes i databehandling samt regnskap.
I databehandling er FIFO en operativsystemalgoritme som gir hver prosess CPU tid i den rekkefølgen de kommer. Det følger av den første ordren som ble gitt til den siste ordren som ble gitt av brukeren. FIFO er også måten som databehandlingssystemet behandler filer og mapper i, i rekkefølge de kommer. FIFOer brukes også i elektroniske kretser for buffering og flytkontroll.
Ved regnskapsføring er FIFO vant til som et mål for å fastslå verdien av usolgte inventar, kostnaden for solgte varer og andre transaksjoner. I FIFO er varer som er usolgte, de som nylig er lagt til i varelageret. I enklere vilkår sier FIFO at varene som ble kjøpt først, ble solgt først, hvoretter de solgte varene ble erstattet av nye varer som nylig ble lagt til lageret. FIFO er en viktig lagringsmetode som brukes i FMCG (Fast Moving Consumer Goods) som restauranter. FIFO er en obligatorisk metode, ettersom maten kan ødelegge seg raskt og krever avhending så raskt som det er kjøpt.
I databehandling er LIFO en køeteori som refererer til måten postene lagres i typer datastrukturer. Hvis den er satt i henhold til LIFO-strukturert lineær skuff, kan det bare tas av elementer fra toppen; som betyr at dataene som ble lagt til sist til skuffen, er den første som vil bli tatt ut. Dette begrepet refererer til de abstrakte prinsippene for listebehandling og midlertidig lagring, spesielt når det er behov for å få tilgang til dataene i begrensede mengder, og i en bestemt rekkefølge.
Ved regnskapsføring brukes LIFO også som et mål for å bestemme verdien av usolgte inventar. I følge dette er varene som ble produsert sist, registrert som solgt først, med de produktene som ble produsert tidligere, fortsatt på lager eller solgt sist. LIFO fastslår at et foretak først bruker eller disponerer over sitt nyeste inventar. Hvis eiendelen selges mindre enn hva den er kjøpt for, regnes det som tap, mens motsatt anses som en fortjeneste. LIFO ble vanlig brukt metode for skatteevaluering som øker skatteforpliktelsen. International Financial Reporting Standards (IFRS) har imidlertid forbudt denne metoden for rapportering og tillater kun FIFO. Denne metoden er fortsatt brukt i USA.