Hovedforskjell: Oksidasjon og reduksjon er to prosesser som oppstår i en redoksreaksjon. I oksidasjon opplever et molekyl, atom eller ion en økning i oksidasjonstilstanden eller i utgangspunktet mister den elektroner. Ved reduksjon oppstår et molekyl, atom eller ion en reduksjon i oksidasjonstilstanden, eller det tjener heller elektroner.
I oksidasjon opplever et molekyl, atom eller ion en økning i oksidasjonstilstanden eller i utgangspunktet mister den elektroner. Reduksjon er egentlig det motsatte av det. Ved reduksjon oppstår et molekyl, atom eller ion en reduksjon i oksidasjonstilstanden, eller det tjener heller elektroner.
Oksidasjon og reduksjon forekommer alltid samtidig. Dette skyldes hovedsakelig når molekylet, atomet eller ionen taper et elektron; elektronen må gå et sted; dvs. til et annet molekyl, atom eller ion. Dette molekylet, atom, eller ion, får igjen elektronen som gikk tapt.
La oss tenke på et eksempel:
H2 + F2 → 2 HF
La oss bryte disse ned til atomer og ioner:
H 2 → 2 H + + 2 e-
Hydrogenmolekylet taper to elektroner for å bli to hydrogenioner. Dette er i hovedsak oksidasjonsreaksjonen, da det innebar tap av elektroner.
F2 + 2 e- → 2 F-
Fluoren får de to elektronene tapt av hydrogenmolekylet til å bli to fluorioner. Dette er i hovedsak reduksjonsreaksjonen, da det involverte gevinsten av elektroner.
2 H + + 2 F- → 2 HF
Derfor kan hele redoksreaksjonene skrives som:
H2 + F2 → 2 HF
Mens oksidasjon og reduksjon oppstår på molekyl- eller atomnivå, er det fortsatt mulig å se eksempler på redoksreaksjoner i vårt daglige liv. Noen eksempler på en redoksreaksjon er rustingen av jern; bruken av et eple; blegemiddel bryte ned flekker, etc.
