Hovedforskjell: Fotosystemet jeg ble kalt "jeg" som det ble oppdaget før fotosystem II. Imidlertid kommer fotosystem II i prosessen med fotosyntese til å spille før fotosystem I. Hovedforskjellen mellom de to er bølgelengder av lys som de reagerer på. Fotosystem Jeg absorberer lys med bølgelengder kortere enn 700 nm, mens fotosystem II absorberer lys med bølgelengder kortere enn 680 nm. Imidlertid er de begge like viktige i prosessen med oksygen fotosyntese.
Planter, alger og mange bakteriearter deltar i prosessen med fotosyntese. Det er en av de viktigste energikilder for planter og de fleste andre typer bakterier. For at planter og cyanobakterier skal utføre oksygen fotosyntese, trenger de begge bildesystemene I og II. Oksygen fotosyntese bruker karbondioksid og vann for å produsere oksygen og energi.
Fotosystemer er strukturelle enheter av proteinkomplekser som er involvert i fotosyntese. De utfører den primære fotokjemien av fotosyntese, det vil si absorpsjon av lys og overføring av energi og elektroner. I planter og alger ligger fotosystemene i kloroplastene, mens de i fotosyntetiske bakterier finnes i cytoplasmisk membran.
Fotosystemet jeg ble kalt "jeg" som det ble oppdaget før fotosystem II. Imidlertid kommer fotosystem II i prosessen med fotosyntese til å spille før fotosystem I. Hovedforskjellen mellom de to er bølgelengder av lys som de reagerer på. Fotosystem Jeg absorberer lys med bølgelengder kortere enn 700 nm, mens fotosystem II absorberer lys med bølgelengder kortere enn 680 nm. Imidlertid er de begge like viktige i prosessen med oksygen fotosyntese.
Photosystem I inneholder klorofyll-A-molekylet P700, som absorberer bølgelengder kortere enn 700 nm. Den mottar energi fra fotoner, i tillegg til tilhørende tilbehørspigmenter i antennesystemet, og fra elektronikkransportkjeden fra Photosystem II. Den bruker energien fra lys for å redusere NADP + (nikotinamidadenin-dinukleotidfosfat) til NADPH + H +, eller bare for å drive en protonpumpe (plastokinon eller PQ).
Photosystem II, som er det første proteinkomplekset i den lysavhengige fotosyntesen, inneholder klorofyll-A-molekylet P680 som absorberer lys med bølgelengder kortere enn 680 nm. Den mottar energi fra fotoner og tilhørende tilbehørspigmenter i antennesystemet, og bruker det til å oksidere vannmolekyler, som produserer protoner (H +) og O2, samt å sende en elektron til elektrontransportkjeden.
I prosessen med fotosynt absorberer fotosystemet II lys ved hjelp av hvilke elektronene i reaksjons-senteret klorofyll er begeistret til et høyere energinivå og fanges av de primære elektronacceptorene. I fotosystem II, klynger av fire manganioner, ekstraherer elektroner fra vann, som deretter tilføres klorofyllet via en redoksaktiv tyrosin.
Elektronene fotograferes da, som beveger seg gjennom cytokrom b6f-komplekset til fotosystemet I gjennom en elektrontransportkjede satt i thylakoidmembranen. Energien til elektronene blir deretter utnyttet gjennom en prosess kalt chemiosmosis. Energien brukes til å transportere hydrogen (H +) gjennom membranen, til lumenet, for å gi en protonmotivskraft for å generere ATP. ATP genereres når ATP-syntasen transporterer protonene som er tilstede i lumen til stroma, gjennom membranen. Protonene transporteres av plastokinonen. Hvis elektroner bare passerer en gang, kalles prosessen ikke-cyklisk fotofosforylering.
Etter at elektronen når fotosystem I fyller det reaksjonssenteret klorofyll av fotosystem I. Elektronene blir så fotekspiterte og er fanget i et elektron-akseptormolekyl i fotosystemet I. Elektronene kan enten fortsette å gå gjennom cyklisk elektrontransport rundt PS I eller passere gjennom ferredoksinet til enzymet NADP + reduktase. Elektronene og hydrogenioner legges til NADP + for å danne NADPH, som deretter transporteres til Calvin-syklusen for å reagere med glycerat 3-fosfat, sammen med ATP for å danne glyceraldehyd-3-fosfat. Glyceraldehyd-3-fosfat er den grunnleggende bygningen som kan brukes av plantene til å lage en rekke stoffer.
