Hovedforskjell: POP og IMAP er begge vanligste Internett-standardprotokollene for lesing av e-post. IMAP er mer overlegen enn POP når det gjelder styrke og fleksibilitet. Det bruker imidlertid mer ressurser enn POP. I motsetning til POP er IMAP ikke egnet til bruk utenfor nettverket.
POP3-serveren lytter til port 110. Denne protokollen er populær hos Internett-leverandører fordi den er enkel og billig å implementere. Alle e-postmeldinger lastes ned fra serveren til den lokale datamaskinen. Man kan også velge muligheten til å forlate kopier av e-postene på serveren. Når meldingene er lastet ned, er det ikke nødvendig å avbryte tilkobling for å lese postene.
Det er en klient / server protokoll. E-postene som mottas, blir lagret av Internett-serveren. Det kan fungere på en treg tilkobling som modem. E-posten som man vil lese blir lastet ned fra serveren. Både POP- og IMAP-protokoller er plassert mellom Mail Access Agent og Mail User Agent.
Sammenligning mellom POP og IMAP-protokollen:
POP-protokoll | IMAP-protokollen | |
Definisjon | POP (Post Office Protocol) er en Internett-protokollstandard for å lese e-post. Det ble utviklet i 1984 som en enkel måte å lese eller hente e-postmeldinger på fra postboksene på SMTP-servere. Det var designet for å bli brukt lokalt. | IMAP står for Internet Message Access Protocol. IMAP ble opprinnelig utviklet i 1986 ved Stanford University. Det er en klient / server protokoll. E-postene som mottas, blir lagret av Internett-serveren. Det kan fungere på en treg tilkobling som modem. |
Fullstendig format | Postkontorprotokoll | Internet Message Access Protocol. |
Standard instillinger | Den laster ned alle meldingene fra e-postserveren til brukerens datamaskin. | Det gir anlegget til brukeren å beholde alle meldinger på serveren. |
Handlinger utført på meldingene | Utført på ens datamaskin. | Utføres direkte på serveren. |
Tilgang til e-postene | Etter at e-postene er lastet ned, kan det bare nås med samme datamaskin. | Fra hvilken som helst datamaskin som er koblet til Internett. |