Nøkkelforskjell: Et programmeringsspråk er et skikkelig og formelt språk som er utformet slik at programmerere kan kommunisere instruksjoner til en datamaskin. Programmeringsspråk kan brukes til å lage programmer. Skriptspråk er vanligvis en type programmeringsspråk som støtter skript. Skript er programmer skrevet for å kontrollere andre programmer.
Et programmeringsspråk er et skikkelig og formelt språk som er utformet slik at programmerere kan kommunisere instruksjoner til en datamaskin. Programmeringsspråk kan brukes til å lage programmer. Disse programmene kan da brukes til å kontrollere oppførsel til en maskin eller å uttrykke algoritmer.
Tidligere var datamaskiner langsommere og utdaterte. De har tregere prosessorer og mindre RAM, på grunn av at programmererne måtte bruke detaljerte programmeringsspråk for å utvikle applikasjoner, slik at datamaskinene ville forstå de eksplisitte instruksjonene og utføre dem.
Da datamaskinen ble raskere og smartere, var det ikke nødvendig å utvikle fulle programmer for å utføre enkle oppgaver. Derfor var det ikke nødvendig å bruke et detaljert programmeringsspråk for å utvikle et fullt program. I stedet vil en programmerer bruke skriptspråk til å automatisere de raske og skitne oppgavene.
Selv om dette er den tradisjonelle forskjellen mellom programmeringsspråk og skriptspråk, behøver det ikke nødvendigvis å holde fast i dagens dag og alder. Dette skyldes hovedsakelig det faktum at utvikler en tolk ved hjelp av et programmeringsspråk og bruker det som skriptspråk. For eksempel, en C tolk. Programmerere i dag kan også bruke et skriptspråk, for eksempel JavaScript, til å kompilere en maskinkode og lagre den i en kjørbar fil, og gjør det i hovedsak et program.
Sammenligning mellom programmeringsspråk og skriptspråk:
Programmeringsspråk | Scripting Language | |
Definisjon | Et programmeringsspråk er et kunstig språk designet for å kommunisere instruksjoner til en maskin, spesielt en datamaskin. | Et skriptspråk, skriptspråk eller utvidelsesspråk er et programmeringsspråk som gir kontroll over ett eller flere programmer. |
Type | Kompilatorbasert språk | Tolkbasert språk |
bruk | Utvikle noe fra grunnen av | Brukes til å kombinere eksisterende komponenter |
Tolkning | Programmerte språk er kompilert til en mer kompakt form som ikke må tolkes av et annet program på samme måte. Det samlede resultatet er frittstående. | Skriptspråk tolkes innenfor et annet program (som JavaScript legges inn i HTML og tolkes av nettleseren). |
Løping | Kjør uavhengig av et eksteriørprogram (eller foreldre) | Kjør inne i et annet program |
Design | Designet for å få full bruk av et språk | Designet for å lage koding raskt og enkelt |
Omdannelse | Konverterer hele programmet til maskinens språk i ett skudd | Konverterer instruksjoner på høyt nivå i maskinens språk |
Opprettelse | Oppretter en .exe-fil | Oppretter ikke en .exe-fil |
Compilation | Trenger å kompilere programmet | Det er ikke nødvendig å kompilere programmet |
Coding | Programmering gjør en full programkode | Skript er bare et stykke kode |
temperament | Hardere å kode. Trenger mange kodelinjer for hver funksjon | Lettere å kode. Trenger bare noen få korte kodelinjer for hver funksjon |
kompleksitet | Er komplekse | Er enkel å bruke og lett å skrive |
Utviklingstid | Tar lengre tid å utvikle seg ettersom mer kode må skrives. | Tar mindre tid å kode som den trenger mindre koding. |
Brukerstøtte |
|
|
hosting | Krever ikke en vert. Er selvkjørbar | Krever en vert |
Koste | Økt vedlikeholdskostnad | Redusert vedlikeholdskostnad |
eksempler | C, C ++, C #, Java, VC ++, VB, Basic, COBOL, Pascal, etc. | JavaScript, VB Script, Shell, Perl, Python, Ruby, Rexx, PHP, GameMonkey, Lua, etc. |