Hovedforskjell: Hovedforskjellen mellom en LCD og en PVA er at LCD-skjermen er en type skjermpanel som bruker flytende krystaller for å produsere et bilde, mens en PVA er en type TFT LCD.
Hovedforskjellen mellom en LCD og PVA er en som LCD er en type skjermpanel som bruker flytende krystaller for å produsere et bilde, mens en PVA (mønstret vertikaljustering) er en type LCD-skjerm.
En LCD bruker en valgt type flytende krystall kjent som vridet nematik (TN), som er snoet i form. Ved å bruke en strøm til disse krystallene får de seg til en viss grad avhengig av spenningen. Et LCD-skjerm er i lagdannelse, det starter med et speil på baksiden for refleksjon, etterfulgt av et glassstykke som har en polariserende film på undersiden, og et vanlig elektrodeplan laget av indium-tinnoksid på toppen. Etter det er et lag av flytende krystaller, etterfulgt av et annet glassstykke med en elektrode og en annen polariseringsfilm, som ligger i en vinkel mot den første. LCD-skjermen blir deretter koblet til strømkilde som gir en ladning til krystallene og får dem til å lage et bilde på skjermen. LCD-skjermer har også en bakgrunnsbelysning som gjør bildet synlig for brukeren. LCD-skjermer bruker vanligvis et CCFL-lys (kaldt katodeflorescerende lys) som bakgrunnslys, men trenden går nå over til lysdioder (lysdioder).
PVA-paneler bruker ofte dithering og FRC (frame rate control), en metode som gir høyere fargekvalitet i displaypaneler med lav fargeoppløsning. En annen type PVA-teknologi er S-PVA (Super Patterned Vertical Alignment), som ikke bruker fargestimuleringsmetoder og bruker minst 8 biter av farge per fargekomponent. S-PVA eliminerer vinkelglødning av solide svarte, reduserer vinkelgammaskiftet og er billigere sammenlignet med normale PVA-paneler.