Nøkkelforskjell : Oppløsning er prosessen der et oppløsningsmiddel blir oppløst i et løsningsmiddel og danner en løsning. Løselighet er et kvantitativt begrep som definerer maksimal mengde løsemiddel som blir oppløst i løsningsmidlet.
Solutt refererer til den faste del, mens løsningsmiddel refererer til væskedelen. Det er mange egenskaper som påvirker denne typen reaksjon som solstoffstørrelse, temperatur og egenskaper av løsningsmiddel.
I tilfelle løsningsmiddel fjernes fra løsningen ved å anvende teknikker som fordampning, så kan det klart løses opp fra den gjenværende løsning. Denne separasjonsprosessen er også kjent som utfelling av et fast stoff eller evolusjonen av en gass. Således anses nedbør også å være et motsatt fenomen av oppløsning. Sammen utgjør de å utvikle en dynamisk likevekt.
Derfor er løseligheten helt kvantitativ. Vanligvis, hvis 0, 1 gram løsemiddel er i stand til å oppløse i 100 ml løsningsmiddel, anses stoffet å være løselig. Hvis mindre enn 0, 1 gram bare kan oppløses i 100 ml løsningsmiddel, er stoffet kjent som uoppløselig eller lite oppløselig. Dermed er løselighet og oppløsning nært beslektet. Løselighet kvantifiserer bare oppløsningsprosessen.
Sammenligning mellom oppløselighet og oppløsning:
løselighet | Oppløsning | |
Definisjon | Løselighet er et kvantitativt begrep som definerer det maksimale av hvor mye løsemiddel som skal løses opp i løsningsmidlet | Oppløsning er prosessen der et oppløsningsmiddel blir oppløst i et løsningsmiddel og danner en løsning |
faktorer |
|
|
Type | Mengde | Prosess |