Hovedforskjell: Mono og stereo er to forskjellige typer lydsystemer. Mono står for monofonisk eller monofonisk lydgjengivelse. Det er en enkeltkanals lydgjengivelse. Stereo står for stereofonisk lyd, som bruker to eller flere kanaler til å skildre lyd.

Mono og stereo er to forskjellige typer lydsystemer. Mono står for monofonisk eller monofonisk lydgjengivelse. Det er en enkeltkanals lydgjengivelse. Stereo står for stereofonisk lyd, som bruker to eller flere kanaler til å skildre lyd.

Mono er et prefiks som viser en, bare eller singel. Derfor får man en ide om monoural eller monofonisk lydgjengivelse. Den bruker en enkelt kanal til å gjengi lyd. For å fange lyd i et monoformat trenger man bare én mikrofon, en høyttaler eller hodetelefoner. Det er den enkleste form for måte å ta opp lyd og spille lyd.

Begrepet stereofonisk kommer fra de greske stereos, som står for "fast, solid" og "phōnē", som står for "lyd, tone, stemme". Stereolyd bruker lyd fra forskjellige kanaler for å skape som illusjon av retning og perspektiv.

I virkeligheten hører vi lyd gjennom våre venstre og høyre ører. Hjernen vår tolker da lyden for å fortelle oss hvor langt unna lyden kommer fra og hvilken retning den kommer fra. Derfor kan vi finne frem til lydens kilde. Stereo etterligner dette og ved å lytte til stereolyd, kan vi få et nesten ekte og 3-D lydperspektiv. Derfor gir stereo en bedre og mer ekte lydopplevelse enn mono. Begrepet "stereofonisk" gjelder også for "quadraphonic" og "surround-sound" -systemer, så vel som de mer vanlige 2-kanals, 2-høyttalersystemene.

Ifølge Wikipedia skaper stereolyd som illusjon av retning og perspektiv ved å "bruke to eller flere uavhengige lydkanaler gjennom en konfigurasjon av to eller flere høyttalere på en slik måte at det skaper inntrykk av lyd hørt fra forskjellige retninger, som ved naturlig hørsel .”

Mono var en gang den vanligste måten å skildre lyd på, men mono har blitt erstattet av stereolyd i de fleste underholdningsapplikasjoner. Mono brukes fortsatt av de som bare krever en enkel måte å skildre lyd på, hovedsakelig for radiotelefonkommunikasjon, telefonnett og lydinduksjonsløkker for bruk med høreapparater. Noen av hovedgrunnene til dette er uførbarhet for stereo, da stereo krever mer utstyr til å ta opp og skildre, noe som også gjør stereo dyrere. Også lyd som er innspilt i mono, krever mindre diskplass for opptak og lagring.

Videre har mono en liten fordel i signalstyrken over stereo med samme effekt. Dette gjør det foretrukket for kringkasting av radioprogrammer. Radioen sender imidlertid også stereo, spesielt for musikk kanaler. Som radio, TV-opptak og kino kan kringkaste i mono og stereo, men stereo er det mer foretrukne formatet, da det anses å gi en bedre lydopplevelse.